Et forskningsteam ved Rockefeller Neuroscience Institute ved University of West Virginia har utført inngrepet Deep brain stimulation på fire tungt opioidavhengige pasienter.
Denne type inngrep er godkjent av FDA (Food and Drug Administration) og er vanlig i behandling av Parkinsons, og brukes også ved behandling av lidelser som epilepsi, depresjon og tvangstanker. Frem til nå har det bare vært utprøvd på rusavhengige pasienter i Kina med ukjente resultater, men det antas at det kan redusere suget etter substanser som alkohol, tobakk, opiater og kokain.
Inngrepet består av det føres inn en elektrisk probe i nucleus accumbens mens pasienten er i våken tilstand
Utgangspunktet for behandlingen er at tung avhengighet resulterer i en fysisk endring i hjernen, blant annet i hjernens belønningssenter nucleus accumbens som regulerer nevrotransmitteren dopamin. Inngrepet består av det føres inn en elektrisk probe i nucleus accumbens mens pasienten er i våken tilstand. Pasienten får så se bilder av substansene som har ført til avhengigheten på en skjerm, og basert på hjernens signaler – som blir «live-streamet» tilbake – blir plasseringen av proben finjustert for optimal effekt. Forskerne antok at proben ville kunne reetablere en normal funksjon i nucelus accumbens, og også i en annen hjernedel, frontal cortex, som er relatert til abstrakt tenkning og beslutningtaking.
I fjor døde mer enn 100 000 mennesker i USA av overdose. Epidemien ble utløst av “legal narkotika” – opioidbaserte, smertestillende legemidler. I dag dør de fleste av det syntetiske opioidet fentanyl.
Proben stimulerer hjernen ved å avgi elektrisk spenning. Den sender også kontinuerlig ut hjernesignalene som forskerne kan avlese og bruke til å analysere effekten. For eksempel håper de at de vil kunne registrere endringer i hjerneaktivitet som kan signalisere at et tilbakefall er nært forestående. I så tilfelle vil de uten fysisk inngrep kunne justere spenningen og plasseringen av proben for bedre effekt.
de vil kunne registrere endringer i hjerneaktivitet som kan signalisere at et tilbakefall er nært forestående
Den første av de fire pasientene som fikk utført inngrepet, var en 33 år gammel opioidavhengig mann som hadde vært avhengig halve livet. Han hadde vært idrettsstjerne som ungdom, men som 15-åring fikk han en skulderskade som han ble fikk opioidbaserte smertestillende tabletter for. Han utviklet avhengighet, og hadde de siste 18 årene gjentatte ganger prøvd å slutte, men aldri lyktes mer enn et par måneder av gangen.
Denne pasienten har nå vært rusfri i 2,5 år, men effekten av inngrepet isolert sett er vanskelig å anslå. Han går også på preparatet suboxone, han går i terapi, og han bor i et rusfritt bofellesskap. Av de tre andre pasientene, er den ene fremdeles rusfri, mens en annen har hatt tilbakefall. For den fjerde er det fremdeles for tidlig å si noe om resultatet.
Det er et enormt potensial i nevromodulering
Innføring av en slik elektrisk probe, er ikke den eneste teoretiske muligheten for å stimulere disse hjernedelene. Både magnetiske bølger og ultralyd, som ikke vil kreve fysisk inngrep i hjernen, antas å kunne fungere, men dette gjenstår å utprøve.
Forsøket er delfinansiert av National Institute on Drug Abuse. Instituttets leder, Dr. Nora Volkow, uttaler at «uavhengig av hvorvidt dette blir en del av klinisk behandling på noen meningsfull måte, kan det resultere i metoder som er rimeligere og mindre invaderende. Det er et enormt potensial i nevromodulering.»
Kan hjernescan av 14-åringer forutsi rusavhengighet?
Psykologiprofessor ved Stanford, Brian knutson, har tidligere brukt MR for å studere hvordan hjernens belønningssenter aktiveres i et forsøk der forsøkspersonene spiller dataspill med pengegevinster.
Vaksine mot heroin klar til uttesting
The Scripps Research Institute i California har utviklet en vaksine som blokkerer ruseffekten av heroin. Vaksinen fungerer ved at immunsystemet eksponereres for en del av heroinmolekylet, og kroppen reagerer da med å produsere antistoffer.