I juni i fjor foreslo Arbeiderpartiet og Senterpartiet at regjeringen skulle utrede og fremme lovforslag som avkriminaliserte bruk og besittelse av narkotika for tunge rusavhengige. Forslaget ble nedstemt i Stortinget av partiene som sto bak Solberg-regjeringens forslag til rusreform under henvisning til at det ville være i strid med prinsippet om likhet for loven.
Jusprofessor Jon Petter Rui trekker en annen konklusjon i en artikkel i siste utgave av tidsskriftet Lov og Rett som er omtalt i Vårt Land den 23. februar.
det er bred enighet på Stortinget om at det er særdeles lite egnet å straffe tunge rusmisbrukere
I artikkelen skriver Rui at «ved tiltaler for overtredelse av legemiddelloven § 24 om bruk av narkotika og besittelse til egen bruk må domstolen frifinne hvis tiltalte er tung rusmisbruker. Domfellelse er i strid med Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8″
Rui utdyper overfor Vårt Land at «bruk av straff må ha et legitimt formål, som er forankret i Stortinget. I dette tilfellet er det bred enighet på Stortinget om at det er særdeles lite egnet å straffe tunge rusmisbrukere.»
6 PROBLEMER MED FORSLAGET TIL RUSREFORM
Sentrale samfunnsinstituasjoner innen rettsvesen og helsevesen – som Riksadvokaten, Det nasjonale statsadvokatembetet, Folkehelseinstituttet og Legeforeningen – er sterkt kritisk til Rusreformutvalgets forslag i sine høringssvar.
Han viser blant annet til at de tre partiene som stemte ned Solberg-regjeringens forslag om generell avkriminalisering for alle typer brukere, uttalte i innstillingen om forslaget fra Helse- og omsorgskomiteen at «det er stor enighet, både politisk og faglig, om at rusavhengige har et stort behov for både helse- og sosialtjenester, og at straff er svært lite hensiktsmessig for denne gruppen»
Professoren viser til at bruk av straff må ha et legitimt formål, og det er det ikke når det er politisk enighet på Stortinget om at straff ikke er riktig for denne gruppen. «Det er ingen på Stortinget som ønsker å straffe de menneskene. Og da er det i strid med Grunnloven.»
man kan ikke kan bruke Grunnlovens bestemmelse om likhet for loven som argument for å kriminalisere tunge rusmisbrukere
Rui peker overfor Vårt Land på at selv om regjeringen arbeider med et lovforslag som vil avkriminalisere bruk og besittelse for tunge rusavhengige og som ventes lansert i 2023, vil sannsynligvis Høyesterett komme dem i forkjøpet.
Han viser til at Høyesterett nå skal ha opp tre relaterte saker som skal drøftes prinsipielt, og der må de passe på at alle lover og praktisering av dem er i tråd med Grunnloven. Og «når straffeloven er i strid med Grunnloven, så går Grunnloven foran» ifølge Rui.
Til argumentet om at det da ikke vil være likhet for loven, sier professoren at man «ikke kan bruke Grunnlovens bestemmelse om likhet for loven som argument for å kriminalisere tunge rusmisbrukere, fordi det er en rettighetsbestemmelse».
Likeledes viser han til at «hvis du straffer rusmisbrukere, fordi du ønsker å beholde straff for såkalte rekreasjonsbrukere, så bruker du de tunge rusmisbrukerne som redskap. Det er i strid med menneskeverdet, som er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen».
«Rusreformen har blitt kraftig oversolgt. Det er en helsereform uten helseinnhold. Den ville ikke i seg selv ført til noen økt satsing på hjelpetilbudet til rusavhengige. Ingen nye tiltak, ingen nye hjelpere, ingen nye penger.»