Telemarksavisa skriver i en reportasje om hvordan «politiet har brukt ruskontrakter for å hjelpe ungdom ut av rus, men nå er det slutt».
Nå plukker ingen opp ungdom som er på vei til å bli skakkjørt
Det heter videre at «nye føringer har kneblet politiets muligheter til å avdekke bruk. Nå plukker ingen opp ungdom som er på vei til å bli skakkjørt.»
Bakgrunnen er de nye føringene fra Riksadvokaten som kom i det mye omtalte «9.april-brevet«. I dette presiseres det at det ikke kan benyttes blod- eller urinprøve for å bekrefte mistanke om narkotikabruk, mobiltelefon kan ikke ransakes for å avdekke omfang av narkotikabruk, og det skal heller ikke benyttes etterforskningsressurser på å finne ut hvor en ungdom har kjøpt narkotikaen.
Leder for forebyggende enhet i politiet i Grenland, Tor-Ragnar Steffensen, bekrefter at dette har vanskeliggjort avdekkingen av narkotikabruk blant ungdom. «Vi sliter med å avdekke nye brukere», uttaler han. «Vi har begrenset mulighet til å ta telefonen i små narkotikasaker. Vi tar ikke inn så mange telefoner som før. Når vi da ikke oppdager dem, og får avdekket det, får vi problemer.»
Resultatet er ifølge Telemarksavisa at antall ruskontrakter nå nærmest er null i Grenland.
Vi har mistet en mulighet til å hjelpe ungdom
På Helsestasjonen i Skien som har samarbeidet tett med politiet om ruskontrakter for ungdom over mange år, bekrefter de at dette nå har stoppet opp. Det er bare ungdom som av egen vilje oppsøker helsestasjonen og ber om hjelp som nå får oppfølging, og dem er det ikke mange av.
«Vi har mistet en mulighet til å hjelpe ungdom», uttaler helsesykepleier Linda Follaug til avisa. «Av de vi har fulgt opp har de aller fleste sluttet å ruse seg. Nå får vi ikke tak i dem på samme måte som før, og vi er ikke i posisjon til å gi hjelp.»
Follaug presiserer at det viktigste med ruskontraktene var samtalene de hadde med ungdommene hver uke på helsestasjonen. «Vi synes det er forferdelig trist at politiet ikke lenger har den muligheten. Det å jobbe med rusforebygging blant ungdom er en langtidsjobb. De må innrømme det selv.»
Også i andre deler av landet rapporteres det om samme utvikling. Dalane Tidende melder om en nedgang i Egersund politidistrikt fra 91 narkotikalovbrudd i 2020 mot kun 38 i 2021. Avisa skriver at «Nedgangen skyldes endret praksis fra politiets side, etter at Riksadvokaten i april sendte ut et brev til landets politidistrikt og presiserte at politiet ikke skal ransake bopel eller mobil ved funn av narkotika til eget bruk.» I en kritisk lederartikkel om situasjonen konkluderer avisa med at «som i livet ellers, må det være mer rom for skjønn og sunn fornuft enn et rigid regelverk som i ytterste konsekvens beskytter tungt kriminelle.»
Vi er likevel bekymret for at ungdom som bruker narkotika også er i risikogruppen for annen type kriminalitet, og at vi ikke kommer i posisjon til å avdekke det
Avisa Fremover melder om samme utvikling i Nordland. Statistikken viser at ungdomssaker har gått ned med 33%, og det bekymrer politimester Heidi Kløkstad:
«Mye av denne nedgangen har sammenheng med at politiet ikke lenger prioriterer mindre alvorlige narkotikasaker, hvilket er i tråd med Riksadvokatens føringer for 2021″ skriver politimesteren i forordet til rapport om kriminalitetsutviklingen i Nordland politidistrikt.
«Vi er likevel bekymret for at ungdom som bruker narkotika også er i risikogruppen for annen type kriminalitet, og at vi ikke kommer i posisjon til å avdekke det. Politiet har en stor verktøykasse vi kan bruke for å hjelpe ungdom som er på feil vei, men jo lengre tid det tar før vi fanger det opp, jo vanskeligere er det å endre retning.»