Psykiatrisk ungdomsteam ved St. Olavs hospital ser nå konsekvensene av det de oppfatter som økt tilgjengelighet på narkotika blant ungdom.
«ungdommer forteller at det nå en økt grad av bevissthet rundt hvor mye narkotika de faktisk kan ha på seg»
Overlege Sunniva Christiansen ved St. Olavs hospital uttaler til avisa Nidaros den 22. september at «noen av ungdommene vi har til behandling, forteller at i miljøene de vanker i er det nå en økt grad av bevissthet rundt hvor mye narkotika de faktisk kan ha på seg, uten at det får følger ved en eventuell politiransaking.»
Hun kan videre fortelle at ungdommene forteller at «det som oppleves som mindre kontroll fra politiet, kan føre til mer narkotika tilgjengelig i sosiale settinger der ungdom samles».
Ifølge overlegen er det de nye retningslinjene fra Riksadvokaten om politiets handlingsrom ved mistanke om bruk og besittelse av narkotika, som av de unge oppleves som en avkriminalisering.
«Jeg frykter at de effekten av de nye retningslinjene fra Riksadvokaten kan bli økt tilgjengelighet av rusmidler blant unge», sier Christiansen.
Hun påpeker også at både brukere og selgere blir stadig yngre:
tilfeller ned mot barneskolealder hvor kjøp og salg av amfetamin og andre tyngre rusmidler skal ha foregått
«Vi hører om tilfeller ned mot barneskolealder hvor kjøp og salg av amfetamin og andre tyngre rusmidler skal ha foregått. Det er ikke mange, men det kan synes som det er en økende trend. Ansatte som har jobbet lenge hos oss, sier at de opplever at henvisningene kommer på stadig yngre ungdommer.»
At sannsynligheten for å bli tatt for narkotikabruk nå er mindre, fremgår tydelig av beslagsstatistikken som Nidaros presenterer i artikkelen. Både for bruk og besittelse var det 55% færre anmeldelser i årets fire første måneder sammenlignet med samme periode i 2019.
Politistasjonssjef Arve Nordtvedt i Trondheim forklarer utviklingen slik: «Statistikken indikerer at vi ikke lenger prioriterer bruk og besittelse av narkotika like mye som vi gjorde før. Den sier ingenting om narkotikasituasjonen i Trøndelag, kun om vår prioritering når det kommer til avdekking av bruk og besittelse».
Jeg lurer på hvor mange barnevernsinstitusjoner og rusinstitusjoner for ungdom vi trenger om ti år
Tidligere leder i forebyggende og patrulje i trondheimspolitiet, Torkjel Rendal, uttalte følgende i et intervju med Nidaros for noen dager siden:
«Før hadde vi større mulighet til å lage straffesaker på bruk- og besittelse av narkotika, med påfølgende ruskontrakter. Det er nesten ikke mulig lenger, etter at riksadvokaten innskjerpet muligheten for å bruke tvangsmidler når det kommer til å avdekke narkotikakriminalitet. Det har nærmest ført til en handlingslammelse blant mannskapet, de tør ikke lenger ta i denne type jobb. Det viser statistikken. Jeg lurer på hvor mange barnevernsinstitusjoner og rusinstitusjoner for ungdom vi trenger om ti år».
Mye av problemet er at bruken ikke lenger avdekkes på et tidig tidspunkt:
«Ungdom hektet på narko har behov for behandling. Når vi og behandlingsapparatet kommer seint inn trengs det behandling som er enormt ressurskrevende og langvarig. Det handler ofte om rus og psykiatri, og flere må leve resten av livet på institusjon eller være ut og inn av fengsel på grunn av straffbare forhold de begår for å finansiere forbruket sitt.»
På spørsmål om han tror rusproblemene blant unge vil øke i tiden som kommer, svarer den erfarne politimannen:
«Ja, jeg ser for meg at det vi har av institusjoner i Trondheim kommune i dag som behandler unge rusmisbrukere, må flerdobles i tiden framover skal vi klare å behandle skadeomfanget av det vi ser konturene av nå.»
Posts not found