En norsk-amerikansk forskergruppe ledet av Nasjonal Kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har sett nærmere på et av rusfeltets store spørsmål: Hvorfor lykkes enkelte personer med langvarig ruslidelse med å slutte å ruse seg?
Studien Why Do Those With Long-Term Substance Use Disorders Stop Abusing Substances? A Qualitative Study er nylig publisert i Substance Abuse: Research and Treatment, og en kort oppsummering fra NKROP finnes her.
Studien tok for seg 18 tidligere rusmisbrukere som alle hadde vært rusfrie i minst 5 år.
Studien viste at de viktigste årsakene de tidligere rusavhengige oppga, var helsemessige negative effekter, samt press fra nær familie. Det var ikke en enkeltstående årsak som førte til endringen, men den totale opplevelsen av fysiske og psykiske problemer.
Se også: Hva er rusavhengighet?
I tillegg var altså press fra omgivelsene og spesielt nær familie viktig. Årsakene som ble oppgitt for presset var skaden de påførte seg selv, men også andre. I de fleste tilfellene var dette bekymringer som ble tatt opp av de rusavhengiges barn, og det var også press fra barna som tydeligvis var den viktigste enkeltfaktoren for beslutningen om å slutte.
Endelig var et realistisk håp om en rusfri fremtid viktig for motivasjonen.
Forskerne bak studien presisererer at det er mye å lære av tidligere rusavhengige, og jo mer man vet om hva som utløser en endelig beslutning om å slutte å ruse seg, jo bedre kan man tilrettelegge hjelp og behandling.