Det er en utbredt forestilling at kokabøndene i Colombia driver med koka på grunn av høy inntjening. Nå viser en undersøkelse av UNODC og den colombianske tenketanken Fundación Ideas para la Paz (FIP) at det motsatte er tilfellet: Kokabøndenes gjennomsnittsinntekt er 56% av den lovfestede minimumslønnen i Colombia.
Tallene viser videre at 57% av befolkningen i de kokadyrkende områdene lever under fattigdomsgrensen, mot 36% i andre rurale deler av Colombia og 24% i byene.
Man fant at 36% av befolkningen i disse regionene verken kan lese eller skrive, og at 68% av barn og unge ikke går på skolen. Årsaken til dette er blant annet at 92% av barna mellom 6 og 9 år jobber med gårdsarbeid.
Selv om det formelt sett er en rettighet, har 97% ikke tilgang til helsetjenester på grunn av de store avstandene til nærmeste helsestasjon. 67% har innlagt strøm – mot 97% i resten av landet.
Se også: Hvordan skal fredsavtalen redusere kokainproduksjonen i Colombia?
48% sier at bygden hvor de bor (vereda) ikke har veiforbindelse. Av de 52% som har vei, mener 49% at veien er dårlig og 35% at veien er svært dårlig.
58% av bøndene hevder å eie jorden de dyrker og bor på, men bare 13% har skjøte på eiendommen.
Alle disse forholdene knyttet til underutvikling av landsbygda er sentrale punkter i fredsavtalen som ble inngått med FARC-geriljaen i 2016 og som nå er under gjennomføring.
På tross av alle disse store utfordringene, ser UNODC og FIP flere lovende tendenser:
- For det første eksisterer det en kultur på landsbygda med å løfte i flokk. 60% av befolkningen samles for eksempel til allmøter angående fellesprosjekter og dugnader.
- Videre er 41% av befolkningen under 19 år, noe som innebærer et stort potensial for læring og omstilling.
- Og endelig er altså den lave inntjeningen på koka et klart incentiv for å satse på legale jordbruksprodukter. Men det krever altså blant annet tilrettelegging i form av bedre veier etc.