Påstand: Stoffene man kjøper på det svarte markedet inneholder en rekke farlige stoffer som samvittighetsløse dealere bruker for å spe ut varene og øke fortjenesten. Stoffene varierer i også renhet og det er denne variasjonen som forårsaker overdoser.
I den offentlige debatten hører man ofte at ulovlige narkotiske stoffer blir utblandet med alskens skadelige ingredienser, fra rottegift til knust glass. Siden stoffene er ulovlige, er distribusjon og omsetning kontrollert av kriminelle organisasjoner som må antas å vektlegge profitt fremfor forbrukersikkerhet.
Motivasjonen for å blande ut stoffene er å øke fortjenesten. Stoffene kan også være produsert under uforsvarlige forhold, og dette kan medføre at de blir forurenset på ulike måter.
Resonnementet over lyder tilforlatelig. De kriminelle organisasjonene er ute etter profitt, de kan øke profitten ved å spe ut stoffene, og de har vist at de er villige til å ta liv for å sikre sine inntekter.
Noen ser dette som et argument for ikke å ta illegale stoffer – man aner jo ikke hvilke skadelige stoffer man får i seg. Andre ser det som et argument for å legalisere stoffene eller dele ut statlig heroin: stoffene anses i seg selv som relativt ufarlige, man må bare regulere dem slik at man får kontroll med innholdet i og renheten.
Men i hvilken grad er urene stoffer og varierende renhet en forklaring på skader og overdoser? Hva kan forskningen fortelle oss om utblanding av stoffer?
Kort fortalt finnes det ikke dokumentasjon på at dealerne blander ut illegale stoffer med skadelige tilsetningsstoffer. Det er mange grunner til dette – og den viktigste er knyttet til profitt. Dealere har relativt faste kunder, og det lønner seg ikke for dem å selge dårlige varer. Det kan tenkes at de selger falske varer til «utenforstående», men selv da vil det ikke være noen grunn til å tilsette skadelige stoffer.
Det er velkjent at illegale stoffer ikke er 100% rene. Noe av forklaringen er at de inneholder biprodukter fra fremstillingen og forringelse på grunn av lagring, og noe av det skyldes at stoffene blandes ut.
I den grad stoffene er utblandet, skjer det oftest tidlig i produksjonskjeden. Utblandingen handler ikke bare om å spe ut stoffene. Tilsetningene er ofte strategisk valgt for å få fram bestemte virkninger, eller de etteraper virkningen av primærstoffet, men noen ganger er de inaktive.
Ingrediensene tilsettes altså for å appellere til brukeren, og ikke bare for å tynne ut stoffet. Ideelt sett bør tilsetningsstoffet være billig, lett å få tak i, relativt ufarlig og med liknende egenskaper som det opprinnelige stoffet. Her til lands finner man typisk paracetamol.
Det foregår lite utblanding på gatenivå – og i den grad det foregår, er det relativt uskadelige ingredienser som glukose.
Selv om stoffene ikke blandes ut med farlige tilsetningsstoffer, kan det tenkes at variasjonen i renhet bidrar til overdoser. Det rapporteres fra tid til annen om at partier med ren heroin fører til at antallet overdoser går opp. I toksikologiske og demografiske studier av heroinoverdosedødsfall fremstår dette likevel ikke som en vesentlig forklaringsfaktor. Tvert imot viser toksikologiske tester at dødelige overdoser ikke skyldes uvanlig sterke doser, men oftest er normal dose eller noe lavere enn normal dose i kombinasjon med inntak av andre stoffer eller redusert toleranse.
Det forekommer tilfeller av forurensede stoffer, for eksempel har det vært tilfeller av anthrax-smitte som er sporet tilbake til heroin. Fra 2000-2013 var det 26 dødsfall av anthrax i Europa. Til sammenlikning er det mellom 6- og 8000 narkotikadødsfall i Europa årlig. Slike hendelser forekommer også med alkohol, sist i Tsjekkia da 42 personer døde av metanolforgiftning. Disse dødsfallene er alvorlige og tragiske, men utgjør bare en liten andel av de samlede dødsfallene av rusmidler