Påstand: «Bare mennesker med underliggende problemer utvikler avhengighet.»
– Avhengighet er en funksjon av eksponering og sårbarhet. Jo mer sårbar man er, jo mindre eksponering for stoffet er nødvendig for å utvikle avhengighet. Forskning viser at denne sårbarheten også er genetisk.
Avhengighet bare ett av mulige problemer
Avhengighet er bare ett av flere problemer som bruk av rusmidler kan føre med seg. Men problemet er utbredt og alvorlig.
Man hører i blant påstanden om at de narkotiske stoffene kun fører til avhengighet hvis individet lever utilfredsstillende liv eller har hatt en traumatisk oppvekst. Denne kommentaren på narkotikapolitikk.no sin facebookside er en typisk variant av denne påstanden:
“Når folk får rusproblemer, handler det ikke om alkoholen, eller de andre rusmidlene – det handler om underliggende psykiske, sosiale eller økonomiske problemer. Avhengighet er en problemstilling for de med underliggende problemer, ikke for flertallet.”
Meningsfylt tilværelse
Som et eksempel på at dette er tilfelle, vises ofte til Johan Hari som i sin bok Chasing the scream hevder at pasienter som får morfin eller andre opiater for smertelindring på sykehus, ikke utvikler avhengighet etter endt behandling.
Avhengighet er bare ett av flere problemer som bruk av rusmidler kan føre med seg. Men problemet er utbredt og alvorlig.
Det er selvfølgelig helt korrekt at en vanskelig oppvekst øker sannsynligheten for å utvikle rusproblemer. Derfor er stadig forbedring av barn og unges oppvekstkår noe av det viktigste forebyggende arbeid vi kan gjøre, også på rusfeltet. Likeledes er en meningsfylt tilværelse en solid vaksine mot rusproblemer, og ikke minst er det også en essensiell ingrediens i å lykkes i å stanse en rusbruk som har tatt overhånd. Derfor er bolig, arbeid og sosialt nettverk noen av de viktigste faktorene for at tunge brukere kan lykkes med å bli rusfrie.
Men dette betyr selvsagt ikke at avhengighet kun “er en problemstilling for de med underliggende problemer”.
Definisjon på avhengighet
For å se nærmere på avhengighet og hvem som rammes, kan det kan være nyttig å definere fenomenet. Noen stoffer, som for eksempel heroin, gir en kraftig fysisk avhengighet som ofte er det man forbinder med avhengighet i dagligtalen.
WHO sin definisjon på avhengighet, Dependence syndrome (fra ICD-10), er imidlertid bredere enn denne folkelige oppfatningen. Det er en sett “fysiologiske, adferdsmessige og kognitive fenomener som medfører at bruken av en substans eller en gruppe substanser antar en langt høyere prioritet for et individ enn andre aktiviteter som en gang hadde høyere verdi”.
Nærmere bestemt må tre av følgende seks kriterier være oppfylt for denne diagnosen:
- En sterk trang til å innta stoffet
- Problemer med å kontrollere adferd knyttet til inntak mht. start, avslutning og mengde
- Fysiologisk abstinens ved opphørt eller redusert bruk
- Utvikling av toleranse slik at høyere doser er nødvendig for å oppnå samme effekt
- Tiltagende forsømmelse av andre gleder eller interesser. Mer tid brukes på å innta psykoaktive stoffer eller å komme seg etter bruk.
- Fortsatt bruk på tross av klart skadelige konsekvenser av fysiologisk eller psykisk art.
Hvem utvikler avhengighet?
Så hvem er disse som utvikler slik avhengighet? Det er et vanskelig spørsmål å besvare, og forskningen må nok de kommende tiårene finne ut mye mer om hvordan de ulike substansene påvirker hjernen for å bli sikrere. Men det som er klart er at følgende faktorer øker risikoen for at et individ skal utvikle avhengighet:
- Genetisk predisponering
- Visse egenskaper ved hjernen som gjør enkelte mer sårbare
- Psykologiske faktorer (stress, depresjon, personlighet etc)
- Miljømessige faktorer (f.eks. fysisk eller seksuelt misbruk, økonomiske ressurser, normer knyttet til rusmidler)
- Å ha begynt i ung alder med avhengighetsdannende stoffer
Disse faktorene er det som utgjør individets sårbarhet for å utvikle avhengighet. Har man lav sårbarhet, vil man tåle å bruke stoffet hyppigere uten å utvikle avhengighet. Med høy sårbarhet kan avhengigheten inntreffe omgående.
Genetisk predisponering
Med “genetisk predisponering” menes at noen er mer eller mindre sårbare for å utvikle avhengighet fra naturens side. Som kjent så avgjøres ikke vår adferd av våre gener, men i samvirke med miljømessige faktorer, kan disse øke eller redusere sannsynligheten for bestemte utfall. Noen vil for eksempel finne det vanskeligere å slutte enn andre, eller oppleve sterkere abstinenssymptomer.
Risiko for å utvikle avhengighet er som vi har sett et komplekst fenomen og det er derfor mange gener som vil kunne samspille med omgivelser
Det er heller ikke slik at det eksisterer ett enkelt “avhengighetsgen”. Risiko for å utvikle avhengighet er som vi har sett et komplekst fenomen og det er derfor mange gener som vil kunne samspille med omgivelser, eller med hverandre, i å påvirke risikoen for avhengighet.
En slik genetisk predisponering kan for eksempel være et naturlig lavt nivå av dopaminreseptorer (hjernens belønningssystem), noe forskning viser øker risikoen for å utvikle avhengighet. En genetisk betinget personlig egenskap, som gjør at en har begrenset evne til å føle sterk glede og entusiasme, kan altså føre til at en prøver å kompensere kjemisk – og mister kontrollen.
En annen studie tok for seg tvillinger og kokainbruk. Sannsynligheten for at den andre tvillingen (noensinne) hadde brukt kokain, gitt at den første (noensinne) hadde gjort det, var 54% for eneggede tvillinger. For toeggede tvillinger var denne sannsynligheten noe lavere, 42%. Imidlertid var sannsynligheten for at den andre tvillingen utviklet avhengighet gitt at den første gjorde det, mye sterkere knyttet opp til arveanleggene: 35% for de eneggede tvillingparene – mot 0% av de toeggede. Oppvekstmiljøet (som man kan anta var relativt likt) betød altså mest for om begge hadde brukt kokain eller ikke, mens risikoen for avhengighet var knyttet til det genetiske.
«Genetiske faktorer står for 40-70% av risikoen»
Den amerikanske helsedirektøren publiserte nylig en rapport om avhengighetsproblemet i USA, Surgeon General’s Report on Alcohol, Drugs, and Health. Smertestillende reseptmedisiner – som ifølge eksempelet fra Johan Hari ikke skulle skape avhengighet – har utløst en opioid/herion-epidemi med over to millioner avhengige og som koster 28 000 amerikanere livet årlig. I en gjennomgang av hva man vet om avhengighet som sykdom, og hva som påvirker risikoen for å utvikle avhengighet, anslår rapporten at de genetiske faktorene utgjør 40-70% av den individuelle risikoen.
Altså et godt stykke fra den innledende påstanden om at avhengighet er noe som kun rammer de som er disponert av miljømessige årsaker. Miljøet er en svært viktig faktor. Men også velfungerende individer rammes av rusavhengighet – på grunn av genetiske faktorer som vitenskapen ennå ikke har kunnet forklare.