[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row css_animation=»» row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» angled_section=»no» text_align=»left» background_image_as_pattern=»without_pattern» bg_type=»image» parallax_style=»vcpb-default» bg_image_repeat=»no-repeat» bg_image_size=»contain» bg_override=»full» z_index=»» css=».vc_custom_1641755802952{margin-top: 40px !important;margin-bottom: 40px !important;border-top-width: 2px !important;border-right-width: 2px !important;border-bottom-width: 2px !important;border-left-width: 2px !important;padding-top: 10px !important;padding-right: 5px !important;padding-bottom: 10px !important;padding-left: 5px !important;border-left-color: #000000 !important;border-left-style: solid !important;border-right-color: #000000 !important;border-right-style: solid !important;border-top-color: #000000 !important;border-top-style: solid !important;border-bottom-color: #000000 !important;border-bottom-style: solid !important;}»][vc_column][vc_column_text]
Påstand: «FN anbefaler avkriminalisering av narkotika…»
– Skal man gjøre det til et ja-eller-nei-spørsmål, er det mest riktige svaret «nei». For å forstå dette, bør man forstå hvordan FN virker.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row css_animation=»» row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» angled_section=»no» text_align=»left» background_image_as_pattern=»without_pattern» z_index=»» css=».vc_custom_1641170643549{margin-top: 20px !important;}»][vc_column][vc_column_text]Det blir regelmessig hevdet i narkotikadebatten at FN har bedt medlemslandene om å avkriminalisere narkotikabruk. Noen ganger enda mer spesifikt, nemlig at FN har bedt Norge om å avkriminalisere. Uansett hva man måtte mene om avkriminalisering, vil debatten være tjent med at man er presis i gjengivelsen av hva FN har sagt og anbefalt.
Skal man gjøre det til et ja-eller-nei-spørsmål – har FN anbefalt avkriminalisering av narkotikabruk – er det mest riktige svaret «nei». Men ofte er ikke virkeligheten så enkel, særlig ikke i FN. Derfor bør de som uttaler seg om dette, har dybdekunnskap både om hvordan FN virker og hva FN har sagt.
Skal man gjøre det til et ja-og-nei-spørsmål, er det mest riktige svaret «nei»
Det er nå kommet en rapport som drøfter hva FN har sagt og ikke sagt om avkriminalisering ved å gjennomgå de meste kjente sitatene som blir brukt i norsk debatt. Rapporten «NPC Analysis: UN system on drug decriminaliztion» er skrevet av Dag Endal, redaktør for dette nettstedet, og publisert av Narkotikapolitiskt Center i Sverige.
Her er lenke til rapporten for den som ønsker flere detaljer enn det er plass til i denne artikkelen.
Rapporten kan summeres opp med disse hovedpunktene:
FN er en medlemsorganisasjon der det er alle verdens stater som er medlemmer. FN’s offisielle standpunkter er det som medlemslandene kan bli enige om i de organene som har mandat til å uttale seg. For narkotikapolitikken er det Commission on Narcotic Drugs (CND) som er policyorganet (i tillegg til generalforsamlingen, naturligvis). FN arbeider etter konsensusprinsippet, dvs. at alle landene må være enige i det som skal bli offisielle FN-standpunkter.
FN’s offisielle standpunkter er det som medlemslandene kan bli enige om i de organene som har mandat til å uttale seg
Det finnes ingen dokumenter på dette nivået som ber medlemslandene om å avkriminalisere narkotika. Rett og slett fordi det ikke er mulig å oppnå enighet i dette spørsmålet. De to nyeste relevante dokumentene er sluttdokumentet fra UNGASS-konferansen i 2016 og ministererklæringen fra 2019. I disse er ikke avkriminalisering nevnt.
Men gjennom de to nevnte dokumentene er det etablert internasjonal enighet om mange andre prinsipper som kan bety justeringer av narkotikapolitikken i mange medlemsland: Økt vekt på helsehjelp, mindre på straff; reduksjon i straffenivåer; bruk av alternative reaksjonsformer i stedet for bøter og fengsel osv.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row css_animation=»» row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»yes» type=»full_width» angled_section=»no» text_align=»left» background_image_as_pattern=»without_pattern» z_index=»»][vc_column][vc_column_text]
[/vc_column_text][vc_single_image image=»19165″ img_size=»full» add_caption=»yes» alignment=»center» qode_css_animation=»»][vc_column_text]Artikkelforfatter Dag Endal på FNs talerstol i New York i 2016.
[/vc_column_text][vc_column_text][/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row css_animation=»» row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» angled_section=»no» text_align=»left» background_image_as_pattern=»without_pattern»][vc_column][vc_column_text]Det er videre avklart at FNs narkotikakonvensjoner, som i praksis alle land har sluttet seg til, ikke krever at bruk av narkotika må straffes selv om bruk er ulovlig. Landene står fritt til å velge andre former for reaksjoner, f.eks. behandling, opplæring, ettervern osv. Dette betyr at det er innenfor FN-konvensjonene dersom et land velger å avkriminalisere bruk av illegale stoffer. En del land har avkriminalisert, enten ved lovendring eller i praksis, men det kan være stor forskjell på hvordan landene praktiserer det.
De to nyeste relevante dokumentene er sluttdokumentet fra UNGASS-konferansen i 2016 og ministererklæringen fra 2019. I disse er ikke avkriminalisering nevnt.
FN er en veldig stor og en veldig sammensatt organisasjon med en lang rekke underorganisasjoner, kontorer, kommisjoner, komiteer, arbeidsgrupper og mange tusener medarbeidere spredd over hele verden. Det betyr at det samme skjer i FN som i nasjonale regjeringer og i andre store organisasjoner: Det kan komme ulike og motstridende synspunkter fra ulike hold innenfor FN. Skal man være presis når man bruker slike sitater i nasjonale debatter, må man i det minste presisere at det er «noen i FN» som har ment det ene eller andre, hvem som har sagt det, på hvilket grunnlag og innse at det ikke nødvendigvis er offisiell FN-politikk.
Ulike underavdelinger og grupper under FN-paraplyen jobber på avgrensede fagfelt og vurderer saker ut fra akkurat sine spesielle perspektiver. Et eksempel på dette er rapporten fra 2015 som omhandler hvordan man kan forebygge spredning av HIV blant unge sprøytebrukere. Teksten sier bl.a. at faren for straff kan føre til at noen sprøytebrukere velger å ikke oppsøke hjelp for sin avhengighet. Dette er et relevant argument for avkriminalisering, men har ikke samme relevans i land eller for målgrupper hvor sprøytebruk og/eller HIV-spredning ikke er et betydelig problem. Man må også vurdere i hvert land om forbudet er en viktig grunn til at unge ikke søker hjelp og om man kan øke andelen som søker hjelp ved andre og mer effektive tiltak.
Når FN-rapporter anbefaler f.eks. avkriminalisering ut fra ett enkelt saksfelt, kan man ikke automatisk overføre dette til nasjonal politikk
Når FN-rapporter anbefaler f.eks. avkriminalisering ut fra ett enkelt perspektiv eller ett avgrenset saksfelt, kan man ikke automatisk overføre dette til nasjonal politikk. Et lands narkotikapolitikk må være sammensatt og balansert, og ofte er det slik at et tiltak kan ha god effekt på ett aspekt av narkotikaproblemet, men ha negative utslag på andre områder. Politikk, enten det er det ene eller andre tiltaket, har sjelden bare positive virkninger. Negative og uønskede bivirkninger må vurderes opp mot evt. fordeler. Dette trenger ikke et spesialisert FN-organ å ta hensyn til, men det må en nasjonal regjering gjøre – om det skal bli god politikk av det. Avkriminalisering er et godt eksempel på en endring som både kan gi de ønskede positive virkningene, men også uønskede bieffekter, f.eks. økt aksept og utbredelse av bruk i ungdomsgruppene.
Anbefalinger fra FN er i de fleste tilfeller generelle og ikke myntet på enkeltland. Både fordi det er god skikk i internasjonalt diplomati å ikke peke på enkeltland og fordi ethvert tiltak – og enhver anbefaling fra FN – må vurderes opp mot situasjonen nasjonalt og lokalt i medlemslandene. Det finnes ikke noen one-size-fits-all, selv om det er mye å lære og kopiere fra andre lands erfaringer.
FNs narkotikakonvensjoner krever ikke at bruk av narkotika må straffes selv om bruk er ulovlig
I nasjonal debatt henvises det ofte til et sitat fra det såkalte Chief Executives Board for Coordination (CEB). Det blir ofte utlagt som at «hele FN anbefaler avkriminalisering», siden CEB er et samarbeidsforum for sjefene i alle underorganisasjonene i FN. Setningen det henvises til, er antakelig denne (selv om de fleste som bruker dette argumentet aldri har sjekket hva som står): «Member States should «promote alternatives to conviction and punishment in appropriate cases, including the decriminalization of drug posession for personal use».
CEB ber altså medlemslandene vurdere om de kan utvikle andre reaksjoner på narkotikabruk enn dom og fengsling. Dette er mest av alt en henstilling til de mange landene som bruker uakseptable straffereaksjoner i sin justispolitikk. Setningen sier også «in appropriate cases».
en påminnelse om at avkriminalisering også er et tiltak som landene kan vurdere, men ikke som at det viktigere enn andre tiltak eller at landene blir spesielt oppfordret til å avkriminalisere
Avsnittene ovenfor illustrerer at det er viktig å kunne litt om hvordan FN fungerer og hvordan FN-tekster må leses og forstås før man proklamerer at FN mener det ene eller det andre. Men det er mange eksempler fra norsk debatt på at slike nyanser forsvinner i kampens hete… Påstander om FNs standpunkter blir nesten utelukkende gjengitt unøyaktig eller direkte villedende.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]