Riksadvokat Jørn Maurud uttaler i et intervju med NRK at han tviler «på om straff har noen effekt mot bruk av narkotika».
Dette står i sterk motsetning til høringssvaret fra Riksadvokaten til Rusreformutvalgets forslag i 2020 (Maurud tiltrådde i 2019). Dette høringssvaret var et av de mest negative til rusreformutvalgets «sanksjonsfrie modell», og det heter blant annet om straff for rekreasjonsbruk av narkotika:
«Som påtalemyndighet har vi en oppriktig tro på forebygging gjennom riktig tilpassede straffereaksjoner»
«Det er vår erfaring av straff og straffetrussel virker – også for bruk og besittelse av narkotika»
«Ved å opprettholde straffetrusselen videreføres en normdannende effekt som vi mener strafflegging utvilsomt har.»
Se vår oppsummering av Riksadvokatens høringssvar her.
Riksadvokat Maurud uttaler videre til NRK at «Vi må se på hva slags kriminalitet det egentlig dreier seg om, å bruke narkotika. Det er jo i første rekke en form for selvskading vi snakker om, da.»
Dette står også i sterk motstrid til Riksadvokatens høringssvar fra 2020, der det blant annet understrekes:
«ruspåvirkning er en gjenganger både blant gjerningspersoner, men også blant voldtekts- og drapsofre (…). Ruspåvirkning er en så viktig “ingrediens” i straffesaker at redusert problematisk rusbruk i samfunnet vil være ensbetydende med redusert kriminalitet. […] I et samfunn med mindre rusbruk ville politi og påtalemyndighet brukt en vesentlig større del av ressursene på annen alvorlig kriminalitet«.
«manglende prosessuelle inngrepshjemler for bruk og besittelse kunne vanskeliggjøre politiets arbeid med mer alvorlige narkotikalovbrudd. […] Uten kompenserende tiltak vil en mangel på prosessuelle hjemler kunne svekke politiets arbeid, både med omsetning på gateplan og med organisert narkotikakriminalitet.«