Riksadvokaten avviser Rusreformutvalgets foreslåtte modell

05 Jun Riksadvokaten avviser Rusreformutvalgets foreslåtte modell

Riksadvokaten uttrykker i et høringssvar “sin prinsipielle tilslutning” til å flytte forbudet om bruk av narkotika fra strafferetten til sivilretten, men er sterkt kritisk til Rusreformutvalgets modell. 

Riksadvokaten gir “sin prinsipielle tilslutning til utvalgets forslag om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika”, men støtter ikke det aktuelle forslaget:

“det er en ufravikelig forutsetning for dette standpunktet at dersom trusselen om straff skal tas bort, må det utvikles nye virkemidler som er mer forpliktende enn det som følger av forslaget som nå er lagt frem.”

Betydning av straff

“Alle som jobber i  [politiet og påtalemyndighetene] har erfart en lang rekke tragiske utfall av rusmisbruk […]. Som påtalemyndighet har vi en oppriktig tro på forebygging gjennom riktig tilpassede straffereaksjoner, som et av samfunnets virkemidler for å redusere omfanget av rusmisbruk i samfunnet, og de negative konsekvensene av dette. Det er vår erfaring av straff og straffetrussel virker – også for bruk og besittelse av narkotika – overfor mange. Men dette gjelder i liten eller ingen grad overfor de langtkomne narkomane.”

“Ved å opprettholde straffetrusselen videreføres en normdannende effekt som vi mener strafflegging utvilsomt har. Man unngår dessuten den pedagogiske utfordring det er å skulle forklare […] forskjellen mellom avkriminalisering og legalisering.”

Straff av rusavhengige

“Utviklingen har likevel vist at straffereaksjoner ikke er egnet for en lang rekke mennesker med ruslidelser. Mange av disse er syke og lever i sosial nød. […] Riksadvokaten slutter seg derfor til at straff ikke er tilstrekkelig begrunnet for mange av disse, nyttevirkningene av straff er ikke større enn skadevirkningene.

“Knapt noen norsk offentlig etat er i dag uenig i at personer med et rusproblem bør motta hjelp fremfor å bli møtt med straff. Den historiske dreining som omtales i [utredningen] er en dreining som har pågått lenge.”

Om rekreasjonsbrukere

“Mange trenger som nevnt åpenbart helsehjelp for sin ruslidelse, mens andre – leilighetsmisbrukere eller “rekreasjonsbrukere” som det gjerne kalles – overhodet ikke har verken behov for eller ønske om helsehjelp. […] Utfordringen i et reformperspektiv er […] at utredningen ikke presenterer et tilstrekkelig godt forebyggende og reparerende alternativ utenfor strafferettsapparatet. En modell som foreslått, med avkriminalisering av nærmere angitte (overdrevne) rusdoser og uten noen sanksjonsmuligheter overfor de som unnlater å møte hos rusrådgivningsenheten, mener vi går for langt i liberal retning.”

Om kunnskapsgrunnlaget for utvalgets forslag

“mye av forskningen som utvalget viser til, baseres på spørreundersøkelser og gjelder lovendringer i én retning – nemlig reduksjon eller avskaffelse av straff, og da primært for cannabis (utredningen s. 157). Av den grunn reiser vi spørsmålet om hvor solid det forskningsmessige fundamentet for utvalgets modell er, særlig ettersom modellen går betydelig lenger enn de reformene det vises til.”

Vil avkriminalisering gagne rusavhengige?

“vi er noe usikre på hvor mange i “målgruppen” den foreslåtte avkriminalisering “treffer”, Mange av de rusavhengige i målgruppen pådrar seg trolig en rekke andre straffbare forhold enn bruk og besittelse av narkotika, og disse forholdene vil fremdeles måtte avgjøres innenfor strafferettssystemet.”

Konsekvenser av økt narkotikabruk og den foreslåtte modellen

“ruspåvirkning er en gjenganger både blant gjerningspersoner, men også blant voldtekts- og drapsofre (…). Ruspåvirkning er en så viktig “ingrediens” i straffesaker at redusert problematisk rusbruk i samfunnet vil være ensbetydende med redusert kriminalitet. […] I et samfunn med mindre rusbruk ville politi og påtalemyndighet brukt en vesentlig større del av ressursene på annen alvorlig kriminalitet”.

“Vi har sett flere eksempler på engangsbruk av ulike narkotiske stoffer som har gitt fatale utslag. Disse sakene har formet vår oppfatning av at det kreves et bedre forebyggende og reparerende alternativ utenfor strafferettsapparatet enn det utredningen skisserer for å unngå negative effekter av avkriminalisering, herunder økt narkotikabruk.”

“Andre sektorer må erstatte justissektorens innsats for å avdekke, forebygge rekruttering og – via strafferettslige virkemidler – formidle og samordne hjelp til brukerne. Vi tror ikke det som er foreslått så langt muliggjør dette.”

Om ungdom og forbud

“I dag har unge en plausibel og naturlig grunn til å takke nei, nettopp fordi det er straffbart. Denne muligheten mister de ved avkriminalisering.”

Om mangel på sanksjoner ved manglende oppmøte for rusrådgivning

“En reform helt uten sanksjoner for de som ikke møter opp til den rådgivende enhet for narkotikasaker er etter vårt syn ikke en farbar vei”.

Foreslåtte grenseverdier for hva som skal anses å være “til eget bruk”

“I likhet med Kripos finner Riksadvokaten det vanskelig å karakterisere de mengder flertallet foreslår som akseptert som straffrie, som mindre “kvanta til eget bruk”. Det er ikke tvil om at både selgere og kjøpere vil innrette seg etter terskelverdiene for hva som kan gi en sivilrettslig reaksjon. Såpass høye grenser som flertallet foreslår vil gjøre det vanskeligere å skille selgere fra sluttbrukere.“

“Høye terskelverdier vil trolig også medføre at flere brukere vil inneha større mengder narkotika enn tidligere. Dette kan lede til at den enkeltes forbruk eskalerer, og dessuten medføre økt fare for overdoser.”

Konsekvenser for etterforskning av alvorlig narkotikakriminalitet

“Som mange politidistrikt påpeker vil manglende prosessuelle inngrepshjemler for bruk og besittelse kunne vanskeliggjøre politiets arbeid med mer alvorlige narkotikalovbrudd. […] Uten kompenserende tiltak vil en mangel på prosessuelle hjemler kunne svekke politiets arbeid, både med omsetning på gateplan og med organisert narkotikakriminalitet.”