Fire medlemmer i Rusreformutvalget skriver i Vårt Land den 22. januar at Actis feilinformerer om rusreformen. Men de feilinformerer selv om utbredelsen av cannabisbruk blant unge når de skriver at «mellom 2015 og 2018 økte ungdomsbruk på (sic) cannabis med 2 prosent for jenter og 4 prosent for gutter.“
Sannheten er henholdsvis 22 prosent og 29 prosent.
Tallene utvalgsmedlemmene sikter til, er årsprevalensen for elever i videregående skole som fremkommer i den siste Ungdata-undersøkelsen. Fra 2015 til 2018 økte den fra 14 prosent til 18 prosent for gutter, og fra 9 prosent til 11 prosent for jenter. Henholdsvis 4 og 2 prosentpoeng. Eller altså 29 og 22 prosent.
To av de samme utvalgsmedlemmene oppga den samme feilinformasjonen med en annen formulering i et annet debattinnlegg i Fædrelandsvennen den 6. januar, så det er ingen trykkfeil. Kan det stemme at de svært høyt utdannede utvalgsmedlemmene ikke kjenner forskjellen på prosent og prosentpoeng?
For forskjellen på en økning på 4 prosent og 29 prosent er selvsagt dramatisk. Og dette er viktige tall siden vi har lite statistikk på denne bølgen av aksept for narkotika blant norsk ungdom de siste årene.
Nå kom riktignok Folkehelseinstituttets rapport Narkotikabruk i Norge nettopp, og denne viser i likhet med Ungdata en kraftig økning av cannabisbruk siste år i aldersgruppen 16-20. Fra 2015 til 2019 er bruken nesten fordoblet, en økning på 87%. Sammenligner man gjennomsnittet 2012-2014 – da bruken lå noe høyere – mot 2019 er økningen likefullt på hele 37%.
Men denne utviklingen har vært rapportert om nesten daglig i norske lokalaviser de siste par årene: Illegale rusmidler er i ferd med å bli normalisert blant norsk ungdom landet over, og den oppfattede risikoen virker å være i fritt fall. En vanlig uttalelse i disse artiklene er ulike varianter av “nå skal det jo snart bli lovlig”. (Og ungdommen sikter nok da neppe til juridisk legalt, men i praksis.)
“det er blitt så vanlig å røyke hasj at det ikke er så mye press rundt det”
Bare den siste uken uttalte en gutt på videregående i Trondheim til Adresseavisen at “det er blitt så vanlig å røyke hasj at det ikke er så mye press rundt det”, mens en en jente på videregående i Rogaland uttaler til lokalavisa at hun “tror folk er imot narkotika, men de tør ikke snakke høyt om det”. Samtidig utbasunerer studentavisa i Kristiansand triumferende på forsida: “Gjør deg klar til å røyke hasj”.
Vi har sett hvordan dette har utspilt seg i USA. Mens det tidlig på 90-tallet var 8 av 10 elever i 12. klasse som mente at jevnlig bruk av cannabis var skadelig, er det nå kun 3 av 10 som mener det samme. Konsekvensen er at bruken har økt kraftig, og problembruken har eksplodert. 6,4% av amerikansk ungdom i 12. klasse bruker nå cannabis hver eneste dag.
Dette skjer altså samtidig som cannabis er mer skadelig enn tidligere siden THC-nivået er flerdoblet de senere årene, og forskningsrapportene som indikerer hvor skadelig cannabis kan være på unge hjerner kommer stadig hyppigere.
6,4% av amerikansk ungdom i 12. klasse bruker nå cannabis hver eneste dag
Skal vi unngå en tilsvarende utvikling i Norge, må denne kraftige økningen av cannabisbruk blant elever på videregående skole få voksensamfunnets og myndighetenes fulle oppmerksomhet. For eksempel i form av en kraftig satsing på informasjon om illegale rusmidler både i skolen og på nett, slik narkotikapolitikk.no ved flere anledninger har tatt til orde for.
Aksepten for narkotikabruk blant ungdom de siste årene handler selvsagt om en rekke andre forhold utover at de eventuelt har oppfattet at det nå snart skal bli “lovlig”. Men hvordan tenker Rusreformutvalget at deres foreslåtte sanksjonsløse modell kan bidra til å stanse denne pågående normaliseringsprosessen? Er det en fare for at den derimot kan akselerere den? En slik analyse burde inngått i utvalgets rapport.
Men det er gjerne unødvendig hvis befolkningen tror at økningen i cannabisbruk blant ungdom er en brøkdel av det den vitterlig er.