Washington Post: Mexico fortsetter å miste kontroll over territoriet

Washington Post har publisert en omfattende reportasje om hvordan den organiserte kriminaliteten er i ferd med å ta kontroll over Mexico. En studie av CIA fra 2018 anslår av kriminelle organisasjoner nå kontrollerer 20% av landets territorium.

Arrestasjonen av Mexicos tidligere forsvarsminister Salvador Cienfuegos for å ha mottatt bestikkelser av et narkotikakartell i oktober var kulminasjonen av en trend de senere årene der organisert kriminalitet har gått fra å kontrollere enkelte transportruter for narkotika til å kontrollere hele territorier der de profitterer på ulike illegale aktiviteter.

• De to siste årene har landet hatt den høyeste drapsraten på 60 år. 2020 ligger an til å overgå både 2018 og 2019.
• Hundretusener av mennesker er drevet på flukt internt i landet for å unnslippe de kriminelle gruppene. Bare i 2018 anslår offisielle tall at 1,7 millioner mennesker «flyttet» for å unnslippe kriminalitet. Den meksikanske kongressen er i ferd med å vedta den første loven som skal hjelpe landets internflyktninger.
• 77 000 har «forsvunnet» ifølge offisielle tall i år. (Til sammenligning er at estimert at diktaturene i Chile og Argentina «forsvant» henholdsvis 3200 og 40 000 personer).
• State department i USA fraråder reise til halvparten av de meksikanske delstatene. 4 av delstatene har samme farestatus som Syria og Afghanistan.
• Da «El Chapo» Guzmáns sønn Ovidio ble arrestert i fjor, ble delstatshovedstaten beleiret av dusinvis av væpnede kartellmedlemmer, og myndigheten ble presset til å løslate ham.

Meksikanske myndigheter benekter selv å ha mistet kontroll over deler av landet ifølge artikkelen, men samtidig heter det i den nasjonale sikkerhetsplanen for 2019 at de kriminelle organisajsonene har «et organisasjonsnivå, ildkraft og territoriell kontroll sammenlignbart med det væpnede politiske grupper har hatt andre steder».

Romain LeCour i forskningsinstituttet Noria Research sier til avisen at «vi har ikke i Mexico i dag opprørsgrupper som vil ta makten i landet. I Mexico har du veldig, veldig voldelige grupper som på et vis samarbeider med systemet fordi de trenger systemet for å overleve og å vokse».

Artikkelen viser med fire eksempler hvor ulikt den territorielle kontrollen kan arte seg rundt i landet:

I Sinaloa har Sinaloa-kartellet, hvis tidligere leder El Chapo Guzmán sitter i fengsel i USA,  hatt full kontroll i årevis.

(Saken fortsetter under bildet.)

I Guerrero er det derimot en krig mellom 40 væpnede grupper som kjemper om kontroll over småbyer og industrier – som heroinproduksjon og illegal tømmerhogst.

Et tredje eksempel er delstaten Zacatecas der fire store karteller kjemper om kontrollen over transportruter for det syntetiske opioidet fentanyl som er stoffet som nå tar flest liv i overdoseepidemien i USA. Mindre grupper som ikke har ressurser til å delta i internasjonal narkotikatrafikk, spesialiserer seg på ran, utpressing og kidnapping av vanlige meksikanere i delstaten.

Et fjerde eksempel er delstaten Nayarit der antallet drap falt med 75% etter mange voldelige år etter at Edgar Veytia overtok som leder for delstatens etterforsknings- og påtalemyndighet og erklærte at her var det «ikke lenger rom for organisert kriminalitet».

Men Veytia hadde bare valgt side. Han mottok bestikkelser fra ett kartell for å beskytte deres forsendelser av heroin og kokain mens han brukte politiressursene til å forfølge kartellets rivaler.

Som årsak til den eskalerende volden peker artikkelen på demokratiseringen i Mexico etter at partiet PRI mistet makten i 2000 etter 70 år med sammenhengende regjeringsmakt. I denne perioden var det partiets toppfolk som forhandlet om narkotikaproduksjon og -transport med kartellene. Etter demokratiseringen med tilhørende desentralisering av makt er det lokale myndigheter som er forhandlingspart, og skaper et mye mer komplekst og voldelig bilde.

Meksikanske myndigheter opererer med en liste med 19 kriminelle organisasjoner som har betydelig slagkraft, hvorav to som opererer på nasjonalt nivå (Sinaloa-kartellet og Jalisco Nueva Generación). Andre oversikter utarbeidet av sikkerhetsanalytikere som inkluderer regionale karteller og kriminelle grupper, lyder på henholdsvis 198 og 231 organisasjoner.

En annen grunn til den økende volden er ifølge USAs tidligere ambassadør til Mexico, Roberta Jacobson, strategien med å ta ut karteltoppene (kingpin-strategien). Hun peker på at kartellene var langt større og mer avanserte organisajsoner enn USA hadde forstått, og at det i likhet med store internasjonale selskaper ikke var tilstrekkelig å «ta ut» direktøren for å ødelegge dem.

Den andre feilvurderingen ifølge Jacobson var tanken om at ved å ta ut kartellederen ville organisasjonen splittes opp i mindre gjenger som kunne håndteres av lokale myndigheter. Men som en sikkerhetsanalytiker sier til avisen, så finnes det i Mexico «ingen kapasitet verken på statlig eller lokalt nivå for å bekjempe kriminalitet.»