Øystein Schjetne i narkotikapolitikk.no skriver i kronikken En brutal narkostat i Dagbladet den 4. september om opiumsøkonomiens rolle i det mislykkede statsbyggingsprosjektet i Afghanistan.
Fra teksten:
Afghanistan og Colombia er to land som det siste halve århundret har vært herjet av væpnede konflikter, og som er kroneksempler på slike land. Drivstoffet i konfliktene er narkotika: Afghanistan står i dag for vel 85 prosent av verdensproduksjonen av heroin mens Colombia produserer rundt 65 prosent av verdens kokain.
Etter 20 år og 2000 milliarder dollar brukt, er heroinproduksjonen mer enn tredoblet siden den amerikanske invasjonen, og eksportverdien overgår nå verdien av landets samlede legale eksport.
Landet er blitt en narkostat som gjennomsyres av narkokorrupsjon på alle nivåer, og Taliban er verdens kanskje største narkokartell. Vel 60 prosent av Talibans inntekter kommer fra opiumsøkonomien, de resterende 40 prosent (kidnapping, utpressing, smugling etc.) muliggjøres i stor grad av den territorielle kontrollen som narkotikaaktiviteten krever.
I væpnede konflikter i narkotikaproduserende land er det mekanismer i sving som de internasjonale aktører ikke synes å ha interesse for – med tragiske konsekvenser. I slike samfunn må både forhandlinger, militær innsats og bistand utføres med en dyp forståelse av hvordan hvert trekk påvirker maktforholdene og den politiske økonomien i en narkostat.