Påstand: “Det er ingen vits i å drive kamp mot narkotika, for vi kommer aldri til å få et narkotikafritt samfunn likevel”

– Vi må alltid arbeide mot skader på grunn av rusmidler, også om vi ikke klarer å fjerne skadene helt. Det handler om å gjøre livet bedre for veldig mange mennesker. 

Noen mener narkotikapolitikken må legges fullstendig om, fordi den sies å ha som mål et narkotikafritt samfunn. Det stemmer ikke. Norsk politikk bygger på at narkotika finnes og kommer til å finnes – og at det dreier seg om å redusere de negative konsekvensene av narkotikabruk mest mulig. Politikken har en konkret og jordnær målsetting, jfr. stortingsmeldingen «Se meg!»: «Målet er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet og bidra til flere friske leveår for befolkningen».

Noen ønsker også en mer visjonær målsetting, noen som peker lengre opp og fram, for eksempel et narkotikafritt samfunn. Visjonen sier at vi ville ha et bedre samfunn om ikke mennesker, familier og lokalsamfunn ble skadet av narkotiske stoffer.

Det er viktig å holde fra hverandre hva som er en ideell visjon og hva som er konkrete mål for politisk handling. En visjon er ofte definert som et «hårete mål» å arbeide mot, men samtidig et mål man kanskje aldri vil nå. En visjon angir en retning å måle politiske resultater etter. Går det riktig vei eller gjør det ikke?

Det er sagt at en visjon er som en stjerne på himmelen. Vi kan navigere etter stjernene, men aldri regne med å komme dit. Forstått på denne måten vil mange være enige i en visjon om et Norge uten narkotiske stoffer, altså at vi sannsynligvis ville hatt et bedre samfunn hvis vi ikke hadde hatt helseskadelige rusmidler. På samme måte som at et Norge uten bilulykker, drap, voldtekter, mishandling, kjønnsdiskriminering og mobbing ville være et bedre land å bo i, – uten at vi dermed tror vi vil oppleve en slik situasjon med det første.

Norsk narkotikapolitikk har med andre ord ikke en gang som mål å fjerne de negative konsekvensene av rusmiddelbruk, bare redusere dem. Det kan knapt beskyldes for å være overambisiøst, urealistisk eller virkelighetsfjernt, for ikke å snakke om full ”krig”. Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan – har foreslått at det nå er på tide med mer konkrete og ambisiøse mål for alkohol- og narkotikapolitikken, mål på overordnet nivå som er konkrete med tall og år. Da har vi noe å teste politikken mot. Går det i den retningen vi ønsker, eller må vi finne andre virkemidler i ruspolitikken?

Det er når det gjelder overordnede mål at de ruspolitiske organisasjonene skiller seg tydeligst fra dem som går inn for legalisering av narkotika. Mange legaliseringstilhengere ønsker at narkotika skal kunne bli like akseptert og utbredt som alkohol, til dels uavhengig av hvilke helseproblemer og sosiale konsekvenser det medfører.