Påstand: Narkotika må legaliseres. Å straffe dem som tar seg en blås med bøter og fengsel, har ingen hensikt.

 

– Bøter og fengsel er ikke noe mål i seg selv. I mange tilfeller er det dårlige virkemidler. Men i stedet for å fjerne forbudet, kan man bruke andre reaksjoner på lovbruddene.

Forskjell på bruk og salg

Bruk og besittelse av narkotika er regulert i Legemiddelloven. Lovens paragraf 31 2. ledd (jf. § 24) sier at man kan straffes med bøter og/eller fengsel inntil 6 måneder for ulovlig besittelse og bruk av narkotika. Narkotikaforskriften definerer hvilke stoffer som er å regne som narkotika i lovens forstand. Forskriften erstattet i 2013 den tidligere såkalte narkotikalisten.

 

Straffeloven regulerer grovere former for narkotikaforbrytelser, dvs. produksjon, smugling og salg av stoffer. Ifølge straffelovens § 162 1. ledd kan man straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år for «narkotikaforbrytelse» for ulovlig å tilvirke, innføre, utføre, erverve (dvs. kjøpe eller skaffe seg på annen måte), oppbevare, sende eller overdra narkotika.

 

Videre kan «grov narkotikaforbrytelse» (ifølge paragraf §162, 2. ledd) straffes med fengsel inntil 10 år. Gjelder det en spesielt stor mengde stoff, er strafferammen på 3 til 21 års fengsel, ifølge paragrafens 3. ledd .

 

Strafferammen for narkotikalovbrudd etter Straffeloven er meget høy etter norsk målestokk, på linje med drap. Rammene er gradvis blitt økt etter at narkotika kom på det norske markedet på 1960-tallet. På den annen side har straffereaksjonene for bruk og besittelse blitt mildere i den samme perioden, i Norge som i mange andre vestlige land.

 

Formålet med loven

I dag er det slik at samfunnet reagerer stort sett med bøter mot mindre narkotikalovbrudd, i noen tilfeller fengsel. Dersom man ikke betaler sine bøter, kan man bli nødt til å sone fengselsstraff (bøtesoning).

 

Den offentlige debatten om narkotikastraffer ender ofte på et blindspor: Mildere eller strengere straffer? Noen tror at narkotikaproblemene vil bli redusert eller borte om bare straffen er streng nok. Andre mener at all straff er virkningsløs eller umoralsk. Ikke sjelden blander man sammen straffenivået for bruk/besittelse og for smugling/salg, slik at man får inntrykk av at man kan ende opp med lange fengselsstraffer bare for å ha røykt hasj en gang.

 

I debatten møter man regelmessig påstander om at norske fengsel fylles opp av folk som «bare» har røykt hasj, noe som definitivt ikke er tilfelle. En vanlig sammenblanding er å vise til det faktum at anslagsvis to av tre innsatte i norske fengsler har et rusproblem, underforstått at de sitter der fordi de har brukt narkotika.

 

Alternative reaksjoner

En mer hensiktsmessig tilnærming enn å diskutere hvor strenge straffene skal være, er å starte med å definere målet med samfunnets reaksjoner. Når dette er avklart, er det mer meningsfylt å diskutere hvilke reaksjoner som gir det ønskede resultatet. Poenget må være å lete etter reaksjoner som er mest mulig effektive – målt opp mot hensikten. Hvis hensikten med en annen politikk er å gjøre det enklere, triveligere og mer akseptert å bruke narkotika, er legalisering en naturlig løsning. Hvis hensikten med politikken derimot skal være å hjelpe flest mulig bort fra narkotikabruk, er ikke legalisering tingen, men kanskje heller ikke bøter eller fengsel.

Alternativer finnes! Mange henviser til Portugal for å finne eksempler. Men man trenger ikke gå over bekken etter vann. Vi har allerede erfaring med bruk av andre reaksjonsformer her i Norge. Erfaringene er til dels veldig gode, og dette er virkemidler vi kan bruke i mye større omgang. Om andre reaksjonsformer er dyrere eller billigere enn fengsel eller bøter, er underordnet. Det avgjørende er om de gir ønskede resultater. I det lange løp blir det uansett billigere om vi kan stoppe en misbrukerkarriere allerede i starten.

 

Klikk her for å se eksempler på andre reaksjonsmåter som er i bruk i Norge.[/vc_column_text][/vc_column]

[/vc_row]